hits

Heidi Gustad

6 ting dere ikke vet om meg

  • 03.01.2018, 10:55

♥ Jeg var på trening samme dag som riene startet. 

♥ Jeg var 5 uker på vei før jeg fant ut at jeg var gravid. 

♥ Jeg spiser smoothie til frokost sikkert 90% av året. Finnes det noe bedre enn en tykk og luftig smoothie som kan spises med skje? For meg er det den beste starten på dagen. Men sier absolutt ikke nei-takk til en god hotellfrokost heller. 

SAMSUNG CSC

♥ Jeg elsker å gå på visninger. I november og desember var jeg på 8 visninger, selv om vi har kjøpt oss bolig for 1 år siden. Det var riktignok visning for noen andre som var på boligjakt. Drar mer enn gjerne på visning med, eller for andre som leter etter et sted å kjøpe. Det er noe spesielt og superkoselig med det å finne seg bolig. 

♥ Hverdagen min styres i disse dager mye ut fra lille sine sove og spisetider. Jeg forsøker alltid å planlegge det meste ut fra at han både skal få sove og spise til rett tid. Ikke alltid like enkelt, men har lært noen triks underveis. Lange bilturer legger vi derfor til tidspunkt der han skal sove for eksempel. 

SAMSUNG CSC

♥ Jeg har ikke drukket brus på 9 år. Hvorfor? Jo, fordi jeg hadde det som nyttårsfortsett en gang, og startet aldri på igjen. Nå har jeg derimot ingen nyttårsforsetter, og det føles helt greit. 

 

Det var noen punkter om meg. Jeg vil gjerne høre litt om deg som leser bloggen min også. Sleng inn en kommentar med 2 ting om deg selv, så jeg kan bli bedre kjent med dere også. 

 

Ha en fin onsdag da dere, vi sees! 

 

#januar #blogg #hverdag #mamma #baby #bolig #interesser #meg #personlig 

 

VI GIR ALT FOR MANGE GAVER

  • 23.12.2017, 21:35

SAMSUNG CSC

Tenk at det er lille julaften! Vi har fått på plass de siste gavene under juletreet i kveld. Eller rettere sagt, halvparten ligger ikke under treet. For å få plass til alt måtte vi ta trappen til hjelp, OG rommet under trappen. Begynner faktisk å tenke at vi gir for mange gaver, for under treet ligger det gaver til bare 7 personer. 

 

Merry christmas

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Vi er glade i å gi gaver i familien, og det ser jeg virkelig nå som alle gavene er på plass. Mye er nok til minstemann som feirer sin aller første jul. Men likevel begynner gavehandlingen å gå over stokk og stein. Hvor mange tusenlapper som ryker fra lommeboka til hver enkelt familie i disse juletider tørr jeg ikke tenke på engang. Virker som vi aldri når en grense, og handingen topper seg år etter år. Finnes det egentlig noen grense? 

Vi gleder oss uansett kjempemye til morgendagen. Da blir det juleselskap her hjemme og vi skal servere både ribbe og pinnekjøtt. NAM. I kveld har vi vært på juleselskap til svigermor. Der ble vi vartet opp med kjempegod mat. Om dere kan tenke dere alt som finnes på et koldtbord så var det kanskje enda litt bedre enn det. Som vi koste oss, Axel tyvstartet gaveåpningen og fikk sin første gave også.  

SAMSUNG CSC

Roen har senket seg i stua i hjemmet vårt nå. Lillegutt sovnet for ikke lenge siden og jeg sitter i favorittkroken og slapper av. Litt julepynt har jeg sneket inn som dere ser på bildet. Her også i gulltoner. 

SAMSUNG CSC

Nå er det virkelig på høy tid å ønske alle lesere der ute god jul! Jeg er veldig takknemlig for at dere ønsker å klikke dere inn på bloggen min og lese. Veldig motiverende når dere gir med så mye positiv tilbakemelding, og det håper jeg dere vil fortsette med. Jeg skal titte innom daglig og dele litt julebilder de kommende dagene, det er bare koselig. 

 

GOD JUL

Håper alle får en super dag i morgen ♥

 

#jul #lillejulaften #desember #juletre #gaver #mamma #baby #mat #interiør #bilder #blogg

3 ting om kjærlighetslivet vårt

  • 14.12.2017, 12:00

Som kjærestepar er det nok mange ting som kjennetegner meg og Espen. Litt rart å tenke på at vi legger til oss ulike vaner for hvordan vi har det, uten helt å tenke over det. Men vi er nok i bunn og grunn som de fleste andre par, men NOEN kjennetegn har vi vel alle. Jeg kan ramse opp mange, men starter i dag med tre. HERE WE GO: 

♥ 1. Vi sender alltid nattameldinger

Når vi er borte fra hverandre sender den som legger seg først alltid nattamelding. Jeg kan fortsatt ikke komme på en eneste gang at jeg har sovnet for kvelden uten å enten sendt eller mottatt melding fra han, og vi er MYE borte fra hverandre. Greit å høre fra hverandre en siste gang før vi legger hodet på puta. Det er ingenting vi har avtalt eller snakket om, det har bare blitt slik. Uansett så setter jeg stor pris på det, og synes det er så fint å avslutte dagen med å vite at alt er bra med den andre. 

♥ 2. Begge to er like sta

Ingen av oss liker å ta feil. Om vi kommer i en diskusjon, er vi begge to like skråsikre på å ha rett. Stakkar den som tar feil, den får nemlig høre det etterpå. Alltid like nervepirrende å finne ut hva som faktisk stemte, haha. 

♥ 3. Vi legger oss alltid til samme tid 

Uansett om den ene skal på jobb, har fri eller har planer tidlig neste morgen legger vi oss samtidig. Det kan være klokken 22, 23 eller midnatt, senere enn det blir det sjeldent. Ingen av oss ser poenget i å sitte opp etter at den andre har lagt seg. Nå som jeg har mammapermisjon står vi også alltid opp samtidig, spiser frokost sammen og har det rett og slett veldig koselig. 

...................................................................................................................................................

I går inviterte vi over noen venner på lussekatter, og det var så koselig. Julestemningen er virkelig satt her i huset. I dag sto vi opp til en helt nydelig dag her i Trondheim. Gradestokken viste riktignok -10 grader da jeg kjørt avgårde på trening. Herlig å få gjennomført ei treningsøkt på morgenkvisten. Nå skal vi kle på oss godt med klær og trille oss en tur ut i kulden. Vi skrives igjen senere, for nå er det 2 gutter som venter på meg. 

 

Flere som kjenner seg igjen, eller har dere andre vaner? 

 

#forhold #kjæreste #samboer #familie #bilder #blogg #desember 

Rødhårede føler seg overkjørt

  • 22.11.2017, 10:04

Hvorfor skal en farge ha så stor betydning? Da snakker jeg selvfølgelig om hårfarge. For folk har sin mening, det har jeg erfart gjennom hele livet. 

SAMSUNG CSC

Jeg leste akkurat at barn med rødt hår i alderen 7-12 år er de som blir mest mobbet. Det er virkelig trist å lese. Synd at så lite som en hårfarge kan være grunn nok til å mobbe. Ikke at det er ok å mobbe av andre grunner heller. Men for å snakke om hårfarge, håper jeg at vi som voksne mennesker skal bidra til å likestille rødt hår med alle andre hårfarger. Ikke komme med utsagn som " du vet hun/han med det røde håret" med et negativt toneleie. Den samme beskrivelsen av et menneske kan oppleves helt normalt med et nøytralt toneleie. 

Jeg er sikker på at (nesten) ALLE med rødt hår har opplevd negative tilknytninger til hårfargen sin. Enten gjennom direkte eller indirekte kommentarer fra andre. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg selv har opplevd det. Noen ganger har mannesker jeg kjenner snakket nedlatende om hårfargen rødt/oransje uten engang å ense at jeg faktisk står der med den fargen på håret selv. Da har det handlet om andres rødfarge eller deres egen redsel for å få skjær av rødt eller oransje ved hjemmefarging. Dersom jeg som rødhåret skal tørre å være 100% ærlig er jeg rimelig sikker på at mange er redde for å ha rødt hår. Det kan jeg forklare med mange eksempler. Ett av de var da ei venninne sa til meg at "jeg synes ikke håret mitt ble noe fint etter at jeg farget det siden det ser orange ut, og nå blir nødt til å dra til frisøren senere i dag." 

SAMSUNG CSC

Mange har spurt om min mening når de har farget håret blondt eller brunt. Da har jeg fått spørsmål som "synes du det ble rødt eller oransje -skjær i håret?". De gangene har det IKKE vært i nærheten til antydninger av rødt eller oransje i håret. Jeg har undret meg over den type spørsmål flere ganger. Er det meg du er redd for å ligne? Det er lett å tenke slik, selv om det mest sannsynlig ikke er personens hensikt. Hva som er riktig å svare vedkommende har jeg hørt på toneleiet, for det har vært redsel, en redsel for å ha rødt hår selv. 

Jeg mener ikke å ta alle under samme kam, så det er sagt. Mange har faktisk kommet til meg og sagt mye positivt om håret. Selv om det er hyggelig, er det ikke det jeg er ute etter med dette. Jeg vil ikke ha komplementer, det jeg vil er at INGEN uansett hårfarge skal få kommentarer på den. Jeg orker ikke høre flere ganger at de med rødt hår er fregnete, blek i huden eller andre ting som kan oppleves nedlatende. Hva er vitsen?  Hva om det ikke var et tema. Hvilken farge man blir født med kan vi ikke gjøre så mye med. Kan vi ikke alle tenke oss om en ekstra gang og være litt snille mot hverandre. 

SAMSUNG CSC

Jeg har selv fått en sønn med rødt hår. Selvfølgelig blir jeg bekymret når jeg leser at barn med rødt hår blir mobbet mest. Jeg ønsker ikke at barnet mitt skal bli utsatt for noe så uverdig. Det er det ingen foreldre som ønsker. Se på denne lille gutten på bildet. Tenk om han i skolealder skal bli mobbet av sine klassekamerater fordi vi ikke er mer bevisste på hvordan vi snakker om andre mennesker med rødt hår, til barna våre. Jeg vet godt at det ikke trenger å skje, men undersøkelser viser tross alt at han har større sjangs for å oppleve å bli mobbet enn de med andre hårfarger. Hårfarge skal ikke definere deg som person. Det skal ikke være slik at foreldre må farge håret på barna med rødt hår for å hindre de i å bli mobbet. Det er noe vi ikke burde bruke energi på og bekymre oss over. Det finnes nok av andre ting vi kan bekymre oss for, før hårfargene til hverandre blir et problem. 

SAMSUNG CSC

Er det flere der ute som har opplevd lignende?  Jeg tror ikke alle tenker over at ulike utsagn kan sette et støkk i de med rødt/oransje hår. Men når folk står ved siden av meg og sier "æsj" om hårfargen, har jeg virkelig begynt å lure. Det er helt latterlig at vi rødhårede er så lite inkludert i samfunnet. Først neste år får rødhårede egen emoji for å ta et dagsaktuelt eksempel. VG skriver at rødhårede emoji-fjes har vært det mest etterspurte ikonet. At det ikke kom samtidig som fjesene med blondt og brunt forbauser meg og beviser bare at rødhårede står sist i køen og med lavest prioritet. 

Det er ikke greit.

 

Vi sees! 

Så mye gikk jeg opp under svangerskapet

  • 14.11.2017, 18:34

Spørsmål om min vektoppgang under svangerskapet dukker stadig opp. Pussig nok synes mange at det er helt greit å spørre meg om hvor mye jeg gikk opp. Så derfor tenkte jeg å svare dere, en gang for alle, på dette. For meg er det helt greit å fortelle dere det, for det er noe som ikke betyr så mye for meg. Jeg vet at mange går opp mye mer enn det jeg gjorde, og noen mye mindre. Har hørt om de som har gått opp bare 3 kg, og de som har gått opp 50 kg. Her er det et stort spenn. Jeg vil ikke at mitt tall skal være en fasit på hva som er riktig eller galt. Alle stiller med ulike forutsetninger for dette. I mitt tilfelle var jeg heldig under svangerskapet og kunne drive med fysisk aktivitet nærmest som vanlig. Jeg trente mange dager i uka, og min siste treningsøkt hadde jeg dagen før fødselen. 

Jeg synes ikke fokuset skal ligge på antall kilo man går opp når man går gravid, så lenge det er innafor rimelighetens grenser. Det er viktig at du lytter til kroppen og utfører de aktivitetene du synes kjennes greit. For min del kuttet jeg ut gruppetrening da jeg var i uke 30, og var på den siste skituren i uke 33. Trening på tredemølle syntes jeg var ubehagelig helt fra starten av svangerskapet, så det kuttet jeg helt ut. Ellipse var derimot mye bedre for min del og jeg brukte det til oppvarming hele veien. På slutten besto styrketreningen mye av øvelser med egen kroppsvekt eller lette vekter. Jeg presset meg aldri dersom noe kjentes ubehagelig, og pådro meg heller ingen smerter. 

Da jeg kom inn på føden hadde jeg gått opp akkurat 10 kg. Så raskt babyen var ute forsvant disse rimelig fort. Jeg aner ikke hvor mye jeg veide rett etter fødselen, men dagen etter vi kom hjem (4 dager etter fødselen) hadde jeg gått ned 9 av 10 kg. Det var litt sjokkerende at det gikk så raskt, men det skjedde bare helt av seg selv. Kunne verken gjort noe fra eller til. Noen må ta tiden til hjelp, og ettersom amming krever ca. 400-500 ekstra kalorier går det som regel av seg selv. 

Er det noe mer dere lurer på angående dette, svarer jeg gjerne :) 

Alle bildene i innlegget er tatt i svangerskapsuke 37 ♥

Vi sees ♥

 

 

 

 

 

"Barn som ammes har det best"

  • 13.11.2017, 19:02

For min del hadde jeg bestemt meg på forhånd av fødselen at jeg ønsket å amme. Jeg tok det for all del ikke som en selvfølge at det skulle skje. Det er mange ulike grunner til at amming ikke alltid går som man ønsker eller planlegger. Selvfølgelig tenkte jeg over hva som kunne hindre meg i å få til dette. Jeg følte rett og slett at jeg hadde blitt "opplært" til at babyer som ammes har det best. Ikke bare skaper det trygghet og en god relasjon mellom mor og barn, for ikke å snakke om næringsinnholdet i morsmelken. Det hadde jeg lest og fått informasjon om på helsestasjonen.

SAMSUNG CSC

Det ligger et stort press på at man "skal" få til ammingen. Det er ingen garanti for at ammingen går som planlagt, selv om man så  inderlig ønsker det. Det informeres, etter min mening, lite om dette. Jeg merket ingen tegn på at melkeproduksjonen var i gang i dagene frem mot fødselen. At andre hadde fortalt meg at deres produksjon var i gang i god tid før fødselen skapte forventninger om at det samme skulle skje meg. Jeg ville også stille klar, slik "alle" andre gjorde. Hadde det vært viljestyrt hadde dette vært på check listen min før jeg satte foten inn på føden. Tvert imot har det kanskje motsatt effekt at man stresser og bekymrer seg over det. 

På fødeavdelingen la jeg min nyfødte sønn til brystet allerede like etter fødselen for å forsikre meg om at han skulle få i seg "råmelken" man hører så varmt om. Innerst inne visste jeg at melkeproduksjonen ikke hadde kommet igang i det hele tatt. På barselhotellet forsøkte jeg gang på gang å legge lille til brystet. Av og til følte jeg at det gikk bra, neste gang var det motsatt. Jeg husker enda morgenmøtet på barselhotellet 14 timer etter fødselen. Der skulle alle som hadde fått barn dagen før få litt generell informasjon. Det som tok min oppmerksomhet aller mest var de andre damene som hadde rigget seg opp i sofaen for å amme barnet sitt. De så drevne ut, ammet på begge sidene og støttet opp barnet så fint. Noen var andregangsfødende og hadde mer erfaring, men likevel. 

 

Neste dag var det tid for veiing. Det er normalt med litt vektnedgang hos barnet de første dagene, men da under 10%. Når jeg la Axel på vekta krysset jeg fingrene for at alt skulle være ok. Vekta viste en nedgang i underkant av 10%, helt i grenseland for anbefalingene. Vi ble enige om at jeg skulle forsøke ammepumpe for å se hvor mye melk jeg hadde. Senere på kvelden kom jordmoren trillende inn med ei stor pumpe jeg skulle prøve. Jeg var rimelig spent og håpet inderlig at det skulle gå bra. 

SAMSUNG CSC

Jeg var i ekstase da jeg så at melken fylte seg i flasken. Jeg hadde bygd opp en tvil om at jeg var i stand til å gi barnet mitt mat, og ble veldig overrasket over at det faktisk skjedde. Da vi hadde nok melk fikk vi opplæring i hvordan vi kunne mate fra kopp. Jeg ga meg ikke på ammingen selv om vi matet med kopp. Jeg slet fremdeles med å få lillegutt til å få godt nok tak. Vi fortsatte med melk fra kopp samme kveld og neste morgen. Neste morgen (dag 3) var det tid for hjemreise, men først måtte vi på ei siste ekstra veiing. Nå var jeg bombesikker på at vekten skulle vise et høyere tall. Jeg visste på forhånd at dersom vekten hadde gått ned mer enn 10% fra fødselsvekten måtte vi gi erstatning i tillegg. Det var min største frykt, jeg ville ikke miste den gode relasjon til babyen jeg hadde hørt amming skulle skape. Dessuten visste jeg ingenting om morsmelkerstatning. Hadde jeg fått mer informasjon om det på forhånd hadde jeg kanskje ikke satt en negativ merkelapp på erstatningen, slik jeg gjorde. 

Vekten viste 3,1 kg. Det betydde ytterligere noen gram mindre, og i prosent ble dette 11%. Det ble da stilt spørsmål om vi var klare nok til å reise hjem likevel. Det hele endte med at vi skulle fortsette å mate fra kopp hjemme, og komme tilbake for ny vekt få dager senere. For min del løste amme"problemet" seg 4 dager etter fødselen da mamma hjalp meg å legge lillegutt til brystet. Da fikk han for første gang et veldig godt tak. Jeg kan si dere det lettet noen kilo fra skuldrene mine. Jeg husker mamma sprang mellom soverommet der jeg ammet og inn på stua der vi hadde besøk for å oppdatere om hvor mange minutter lille hadde spist. Derrifra gikk det bare oppover og jeg har fullammet i lang tid, og ammer fortsatt. 

SAMSUNG CSC

Av dette fikk jeg erfart at man skal ha forståelse for de som velger, eller blir nødt til å avslutte ammingen. Det er ingen selvfølge at det går slik man forestiller seg på forhånd. Men noen ganger må man være tålmodig, for her tok det 4 dager å få opp melkeproduksjonen. Det eneste som sto i hodet mitt de første dagene var amming, jeg telte minuttene han spiste og var livredd for at han ikke skulle få i seg nok. I tillegg måtte jeg amme hver 3 time døgnet rundt den første tiden. Dersom morsmelkerstatningen hadde blitt vår løsning, hadde jeg startet mammarollen med rimelig lite kunnskap på matfronten. Informasjon om morsmelkerstatning har aldri blitt belyst under svangerskapet, hvertfall ikke for meg. 

 

Hvor godt et barn har det, kan ikke baseres på om det får erstatning eller morsmelk. Det håper jeg flere kan bidra med å belyse til alle nåværende og kommende mødre der ute ♥  

 

Heidi Gustad

Heidi Gustad, 23 år fra Trondheim. Mamma til en liten gutt som ble født våren 2017. På bloggen deler jeg mye fra dagene våre hjemme, matinspirasjon og interiør.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no